Kari Margrethe Helland

Minneord over Kari Margrethe Helland, gravferd 7.12.2018 Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Vi er samlet for å ta avskjed med Kari Margrethe Helland, født Gilje. Sammen vil vi overgi henne i Guds hender og følge henne til det siste hvilested. (bibelvers og bønn) Kari var født 23. mai 1932. Hun vokste opp i Paradis, som den yngste av fire søsken. Her fikk hun en fin og trygg oppvekst Nå er det bare Gunnar igjen av denne søskenflokken. Oppveksten var preget av at det var mye familie og slekt som bodde nær hverandre. Et av barndomsminnene hennes fra storfamilien var bursdagsfeiring hos besteforeldrene. Da fikk alltid den som hadde bursdag, velge det største egget. Kari var 8 år da krigen kom, og familien bodde de to første krigsårene på Helgøy i Årdalsfjorden Hun var alltid siden opptatt av det som skjedde under krigen, og hadde mange historier å fortelle om dette. Kari var en aktiv ungdom. Hun var med i turnen, og hun spilte håndball for Viking. Her var hun med og vant krets-mesterskap. Kari var en flott,ung dame. Hun var faktisk mannekeng en periode, men dette sluttet hun med da hun ikke trivdes så godt i dette miljøet. Hun tok utdanning med å gå et år på husmorskole og to år på handelsskole. Hun var også et år i Sverige som Aupair. Den første erfaringen med arbeidslivet fikk hun i bokholderiet hos Christian Bjelland, der hun arbeidet i 3år Det var i denne tiden hun traff Einar. Etter forlovelse på skitur på Kyrkjenuten, ved et opphold på Solfonn hotel, giftet de seg i 1956. De flyttet da til Filtjar på Stord, der han skulle bygge en hermetikkfabrikk. De bygde også etter hvert hus i Granlunden på Vaulen. De første årene bodde de deler av året i Fitjar, under den travle nedleggingssesongen på hermetikkfabrikken. Kari og Einar fikk barna Marianne, Nina og Einar Magne. Siden har familien vokst med svigerbarn og de fire barnebarna Vegard, Martin, Cornelia og Leonard. Kari var en omsorgsfull mor. Barna har gode minner fra oppveksten der hun var tryggheten selv, hun var alltid hjemme da de kom fra skolen og hun gjorde alt for barna. Siden, da barnebarna kom, var hun veldig god mot dem også. Hun stilte opp, passet på dem og gjorde mye kjekt sammen med dem. Kari var i det hele tatt en veldig omsorgsfull og stabil person. Hun strekte seg langt for andre. De siste årene faren levde på 70-tallet og starten av 80-tallet, var hun hos han 8 timer daglig og stelte for ham. Kari hadde mange interesser. Hun drev med rosemaling, og malte mye flott. Og hun gikk lenge på ukentlig trim og tok idrettsmerket flere år og ble et år tildelt Norges Idrettsstatutt Ellers var hun også glad i hagearbeid både hjemme i Granlunden og på landstedet Grønvik Og hun var fremdeles, som hun hadde vært helt fra hun var liten, veldig glad i katter, som hun hadde flere av gjennom livet. På 1980-tallet gikk Kari ut i arbeidslivet igjen. Hun arbeidet en periode på lampe- og brukskunstavdelingen hos Marnburg. Senere fikk hun arbeid på kontoret hos Norway Foods. Kari og Einar var svært knyttet til hverandre. De holdt alltid sammen, og om kveldene hadde de gode og givende samtaler med hverandre. Som pensjonister hadde de mye glede av å reise sammen, blant annet mange ganger til Kanariøyene. Hytta på Grønvik var også fremdeles veldig viktig og de var mye der i sommerhalvåret, og når hytten ble åpnet i påsken fikk hun alltid lyst å reise på skitur til Lyngsheia. Kari mistet Einar for tre år siden. Det var hardt for henne, men hun klarte seg relativt godt, i alle fall det første året. Hun har klart seg hjemme i leiligheten helt til nå i høst, med noe hjelp fra hjemmetjenesten og med jevnlige besøk av barna. Men helsa var ikke den samme lenger. Hun fikk slag og lenge hatt dem revmatiske sykdommen Sjøgrens syndrom, og dette ble kraftig forverret de siste årene. De siste ukene var hun på sjukehuset, etter lårhalsbrudd og en kraftig lungebetennelse. Hun fikk veldig god pleie på der, som ble den aller siste tiden av sitt liv. Kari døde onsdag kveld 28. november, med familien rundt seg. Vi lyser fred over minnet etter Kari Margrethe H

Minneord til mor 07.12.18 Mor var moren over alle morer. Mor var alltid der for oss. Hun gjorde alt for oss. Mor var mild, god og vakker. Gikk det an å ha en bedre mor enn mor Hun var der når vi kom hjem fra skolen. Hun var rolig og balansert og vi kan nesten ikke huske at hun var sint på oss. Hun viste at hun var like glad i oss uansett hvor urimelige og kranglete vi kunne være, hun avviste oss aldri. Mor var opptatt av det vi var opptatt av. Jeg husker også godt at vi satt og drypte lys i små former på kjøkkenet og det var det ikke alle som fikk lov til. Da var det en varm og god stemning. Hun laget ting sammen med oss som hånddukker som var min store lidenskap og sydde klær som var Mariannes store lidenskap. Jeg husker vi sydde vester av små skinnlapper og Marianne og mor sydde firkantbukser. Så kom Einar Magne. Far, Mor og Einar Magne var kanskje enda mer sammen. Dere tre reiste på mange turer sammen og var mye innpå landet. Mor og Einar Magne hadde mange prosjekter som for eksempel jordbæråker og annet i hagen. Ettersom årene gikk var det ikke alltid far var med på de store fysiske utskeielser, men mor og Einar Magne dro på skiturer. Dette likte mor veldig godt. Vi var veldig stolte av mor som så mye ynge ut enn de andre mødrene, ja til og med de som egentlig var yngre. Hun var kvikk og rask, var med og turnet på plenen og hun gikk på trim. Etter at hun ble 40 tok hun idrettsmerkene, overrakt av Jallis og Ingrud Kristiansen, det var veldig stort for henne. Mor lærte oss å sette pris på livet og være glad i det som lever. Jeg husker vi mange ganger hadde redningsaksjoner for skadete fugler og pinnsvin. Hun var spesialt glad i og hadde omsorg for katter, og trodde dog hun hadde vært katt i sitt forrige liv. Mor var alltid støttende og ga oss frihet til å være oss selv. Hun fokuserte på det positive og ga oss pågangsmot når ting har vanskelige. Hun kunne si ” stå på, og ikke gi deg”. Uansett hva vi kom med støttet hun oss. Hun var veldig opptatt av at vi skulle velge selv og ville ikke påvirke oss i noen av valgene. Hun var jo veldig behagelig og diskre. Hun sa ofte: Je syns du skal gjøre det som blir riktig for deg je. Eller; hva syns du selv Aldri formaninger om hvordan vi skulle eller burde være. Mor var virkelig en profesjonell husmor. Mor var litt av en vertinne. Hun laget de mest fantastiske rettene og vi var ofte mange rundt søndagsbordet. I ungdomstiden kunne det også være venner og tilreisende. Det var et åpent hjem hos oss og hun stod for mat, varme og gjestene følte seg alltid velkomne. Det var en lun og god stemning i stuen i Granlunden. Mor var lett og snakke med og hun var alltid positiv. Hun sa aldri noe negativt om andre mennesker. Hun var veldig tolerant og aksepterende. Ja, hun var til og med positiv når vi var ungdommer og sene hjem; da fikk vi skryt av at vi var så flinke å liste oss inn slik at de ikke hørte oss… Mor og far hadde et veldig godt ekteskap. De satt hver kveld og hadde lange samtaler. Jeg husker jeg sa til dem da de hadde vært gift i 40 år at det var utrolig at de enda hadde noe å si hverandre. Mor lo av far sine løyne kommentarer helt til han lå på det siste. Hun sa at han får meg til å le hver dag. Savnet etter far og det han hadde med seg ble nok merkbart for henne. Hun klarte seg bra det første året, men fikk så to slag. Selv om hun fikk raskt hjelp etter det største slaget takket være Einar Magne ble hun litt preget Hun bodde alene, fikk litt hjelp av hjemmetjenesten og gikk på dagsenteret hvor hun trivdes veldig godt sammen med blant annet fru Egeland. Hun hadde god støtte i Tante Hannemor og Anne Marie og dere andre som er igjen etter gjengen som en gang var 12. Hun hadde også kusinen sin Mia og onkel Gunnar som også var en støtte for henne og oss de siste dagene på sykehuset. Mor du voktet over oss og holdt oss over pannen når vi var syke, ja du var der, trygg og god. Vi er takknemlige for at vi fikk være enda mer sammen med deg det siste året hvor en av oss var sammen var sammen med deg hver ettermiddag. Og at vi holdt deg i hånden til det siste. Det var godt å kunne gi tilbake når du trengte oss som mest. Vi kommer til å savne deg veldig. Mor du ga oss livet. Mor du hadde verdi av gull. Du hadde en indre og ytre skjønnhet og utstråling av godhet, dette gjemmer vi i våre hjerter. Takk mor, for alt! Nina