Per Saltrø

Det var fryktelig trist å høre om din altfor tidlige bortgang Per. Du var en raus mann med stort hjerte og lun humor.. Du var alltid en god rådgiver for meg og mange andre. Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å jobbe sammen med deg i både OD og Shell. Hvil i fred kjære Per.

Det var fryktelig trist å høre om din altfor tidlige bortgang Per. Du var en raus mann med stort hjerte og lun humor.. Du var alltid en god rådgiver for meg og mange andre. Jeg er glad for at jeg fikk anledning til å jobbe sammen med deg i både OD og Shell. Vi i fred kjære Per.

Hvil i fred, Per . Du var et forbilde med din stødighet og varme, gode humør og smittende latter.

Mange gode minner , kvil i fred Per

Kommer alltid til å være takknemlig for den gangen du kom og besøkte meg i Haugesund i sommer. Setter uendelig pris på all støtten du gav meg og alle rundt deg. Takk for alt, bestefar ️

Kjære onkel Per Sist vi så hverandre var i Todal for ett år siden. Gangen før det, var i Todal for to år siden. Og stort sett er det i Todal vi har møttes de gangene det har falt seg sånn at vi var der samtidig. Ellers så har oppdateringer om stort og smått for det meste gått via moren min. Men det er rart hvordan det er med familie. Det er alltid et bånd der uansett, vi har de samme røttene. Nessahaugen har alltid betydd utrolig mye for meg. Der har jeg vært hver sommer i over 40 år. Jeg har alltid elsket å sitte på verandaen og høre onklene mine snakke, le og fortelle historier. Verandaen var ikke stor, men var det ikke plass til alle så utvidet vi med et par stoler inn i gangen. Jeg husker jeg var misunnelig på jaktturene deres og ønsket jeg kunne være med. Men det var bare for mannfolk (og uansett så sølte dere så mye når dere skulle lage mat så det var ikke til å være der da, sa mamma). For noen år siden bygde vi ut verandaen i Nessahaugen, så det skulle bli plass til flere. Heldigvis har jeg fått 3 fine gutter som klarer å ta opp plassen ganske bra, og dørene i Nessahaugen vil alltid stå åpne for alle som har stedet kjært. Men jeg kommer til å savne praten med onklene mine. Nå har jeg bare én igjen. At Nessahaugen betydde mye for mange ble klart for noen år siden. Det ble til at jeg tok over, og jeg vet det var sårt for deg en stund. Jeg er glad for at du allikevel fortsatte å engasjere deg og komme med gode råd i prosjektene som vi satte i gang med. Første året Marius var der (bare 5 mnd gammel) så fikk han en hammer av deg. Til jordkaren. Den har han lært seg å snekre med - foreløpig mindre prosjekter som han har funnet på selv, som f.eks. en robot. Det har skjedd mye med Nessahaugen siden jeg var liten. Da var det utedo, parafinlamper, vedkomfyr og klesvask i stamp med vaskebrett. Nå er standarden litt høyere, men huset er fortsatt fullt av minner og historier. Jeg skulle ønske du kunne levd litt lengre og fortsatt å dele og skape flere minner og historier. Du var en del av sjela til Nessahaugen, og det vil du fortsatt alltid være. Takk for alle gode minner!

Kjære bestefar. Jeg lovet egentlig at jeg skulle holde en tale for deg i dag, men jeg klarte det dessverre ikke. Velger derfor å legge den ut her, og håper at det går fint. Jeg er så takknemlig for at jeg ringte deg 16.09 klokken 17:43. Det er en samtale jeg aldri kommer til å glemme. Da du tok telefonen så mumlet du bare, og jeg skjønte at du sov middag. Men du ringte kjapt opp igjen! Da var du i godt humør og med mor i bakgrunnen som sa " er kun de gamle som sover" Dagen etterpå var du borte, du var ikke her mer. 77 år, det er en alder det står respekt av, du har hatt et langt og godt liv. Du har alltid vært en bauta i familien, og en ekspert på å være bestefar. Det var alltid du som hentet meg på flyplassen når jeg kom på besøk. Det var ikke vanskelig å se deg når jeg kom, mannen med den store barten og et stort smil. Det var alltid så trygt å komme på besøk til dere. Helt siden jeg var liten, så var høydepunktet alltid når vi skulle besøke mor og bestefar. Da var det trekkspill, godt humør og gjerne noen lapper hvis mor hadde noen på lur. Når vi brukte leiligheten i Spania, så ringte du ofte for å høre hvordan det gikk med grillmontering , og mor måtte ha en oppdatering på blomstersituasjonen. Vi har hatt utrolig mange flotte stunder sammen, i Spania, Portugal og kr.sand. men jeg må si at bare det å komme på besøk hjem til deg og mor, det var alltid det beste. Jeg er utrolig glad i deg. Og jeg lover at jeg skal besøke mor oftere så fort ting blir litt lettere. Da skal hun også få en stor god klem når det lar seg gjøre! Hvil i fred PS. Jeg og Sebastian luftet odin i dag, da gikk vi din faste runde i uværet

Kjære Per. Jeg hadde tenkt å si noen ord til deg i kirken, men jeg tror ikke jeg klarer det. Jeg er redd for at følelsene vil ta overhånd slik at jeg ikke klare å si det jeg ville. Du forstår dette du Per. Du var sterk og trygg, men du hadde også en sårbar, følsom side som alle søskena hadde/har. Vi to, du og jeg Per, var de yngste i søskenflokken. Magnar var også av de yngste inntil han ble konfirmert. Slik ble det du og jeg som var mest sammen, blant venner og på skolen. Du var alltid i godt humør, blid, utadvendt. Jeg kan ikke huske at du som barn var i dårlig humør. Vi mistet moren vår i 1958. Bare 56 år gammel. Hun døde plutselig slik som du, og på samme måte, av hjerneblødning. Det var et fryktelig sjokk og et dypt savn for oss alle. Du var bare 15 år da, og gikk på framhaldsskole på andre siden av fjorden. Du bodde alene på hybel. Det må ha vært vondt og vanskelig for deg. Jeg var ikke mye til trøst og støtte for deg det første året. Sorgen var for overveldende. Heldigvis hadde vi en eldre søster som var etablert med familie ikke langt unna der du gikk på skole. Du hadde alltid vært hennes yndlingsbror og hun var der for deg når du ikke var for langt unna. Du har selv sagt at hun ble som en reservemor for deg. Det er godt å tenke på i dag. Du var alltid så interessert, omtenksomt deltakende i hvordan vi hadde det i hverdagen og hva vi drev med. Et enkelt eksempel på din hjelpsomhet vil jeg nevne, og som egentlig beskriver godt hvordan du var. Du var veldig glad i barndomshjemmet vårt, Nessahaugen, slik vi alle var/er. Sommeren for to år siden var Kåre og jeg der oppe, alene, i begynnelsen av juli. Vi hadde bestemt oss for å lage en platting utenfor inngangen før familien til Marit kom oppover. Du fulgte med oss over telefonen og ga råd og veilegning. Vi strevde nok mer enn godt var. Den som har vært hos Per og Berit har sett den fantastiske terrassen de har, med avsatser, blomster, busker og trær. Det er som å komme til sydligere strøk. Dette er Pers verk. Dette kan jeg, sier du, jeg kommer oppover for å hjelpe dere. Og det gjorde han. Han tok fly til Kristiansund, leide bil der og kom til Nessahaugen. Og platting ble det. Men han hadde også planer underveis. Han ville lage fiskesuppe til oss når han kom oppover. Til det måtte han ha fersk fisk så han ringte Leif Arne og Leif Arne dro ut på fjorden og fisket det vi trengte. Andre ingredienser kjøpte han underveis, men jeg fikk beskjed om å kjøpe godt smør, og ikke hvilket som helst smør, det måtte være Kviteseidsmør. Slik var det med resten av innholdet også. Det var førsteklasses. Det er den beste fiskesuppe jeg noen gang hadde smakt. Du var en gourmekokk i tillegg til alt det andre du var. Da Marit og Stig kom med Marius, Joakim og Emil så var plattingen nesten ferdig. Joakim og Emil var 1 år og 3 mnd. og hadde nettopp lært å gå. Da var plattingen fin og flat å gå på. Jeg husker Emil som oppdaget at han også kunne løpe på den. Løp av gårde med et seiershyl og med armene i været. Jeg tok et bilde og sendte til deg. Jeg tror du likte det. I sommer kunne du ikke komme til Nessahugen. Faren for koronasmitte på reisen satte en stopper for det. Vi hadde håpet at du kunne komme en tur i høst da Magnar og Brit var der. Men det var ikke forsvarlig. Marit sa da hun hørte om planene: «Si til de at jeg blir så glad når jeg hører at Per og Magnar planlegger en tur oppover. Si det til begge to». Jeg tenker med glede og vemod på vår familiesamling i fjor sommer. Det var et fantastisk vær og alle i familien som kunne komme, kom. Jeg vet at alle som var der nøt de dagene. Det var siste gangen jeg så deg, Per. Siden har det vært kontakt over telefonen. Ukentlig og vel så det. Jeg kommer til å savne så inderlig de turene du tok oppover til Nessahaugen. Kjære Per. Du ble borte for oss alt for fort og plutselig. Da Ola døde for 7 siden så var han syk over en periode. Vi fikk tid til å sørge også mens han levde. Vi var mye sammen med han den siste sommeren han levde. Du var der for han også både før han døde og du ordnet med det som måtte ordnes etter hans død. Jeg vet at Ola var veldig takknemlig for alt du gjorde for ham. Jeg husker siste gang jeg så Ola så tok han rundt meg og ga meg en god klem. Vi visste ikke da at det var siste gangen vi så hverandre. Men når jeg tenker tilbake på det så var det vår avskjed med hverandre. Det føles godt. Men du bare forlot oss plutselig, Per. Du var frisk den ene dagen og så var livet ditt slutt den andre dagen. Det føles så tungt og trist og meningsløst. Noen sier at slik er livets gang. Det er like vondt uansett når man mister noen man var glad i. Men det er en trøst at vi har så mange gode minner med oss videre. Du vil alltid være i minnet mitt, Per, hver dag slik resten av slekta er. Takk for alt du var for meg, kjære bror.

Per, jeg har hatt gleden av å kjent deg i nesten 30 år. Du var det vi kaller hel ved. Du stillte opp for andre og ikke minst for meg når det stormet som værst. Omtanke, gode ord, støtte og hjelp ga du. Til familien ta vare på hverandre og husk det er de gode minnene som vareer lengst.Hvil i fred Per

Du va fantastisk Per

Hvil i fred Per

Per, sammen i arbeidslivet i nesten 20 år, min kollega, min klok sjef og mentor, din sjef, med fantastiske minner om deg. Du ga meg mer enn du visste, vil savne deg. Fred være med deg Per.