Solveig Gilje

  • Født: 24. april 1925
  • Død: 5. januar 2021

Minneord om Solveig

Solveig Gilje ble født 24. april 1925 i Stavanger, og vokste opp i Hillevåg. Her bodde hun til hun giftet seg. Solveig hadde ungdomstiden sin i krigsårene. Da krigen var over, reiste hun til København for å arbeide med pass av barn. Etter kun et halvt år i Danmark, døde Solveigs mor. Familien kalte henne da hjem, slik at hun kunne ta seg av faren og sine tre brødre. Da var Solveig 22 år gammel. Solveig traff Eilif på en busstur med Turistforeningen. Eilif ble hodestups forelsket i denne fine jenta med masse krøller. Da de to var blitt forlovet, reiste de på påskeferie sammen med en hel gjeng gutter og jenter. Solveig var så uheldig å brekke en fot langt inne i Suldalsheiene, og det tok hele to dager å få fraktet henne til Stavanger. Tilbudet om å bli hentet med helikopter ble etablert kun ett år etter. Da Solveig endelig kom til Stavanger og var operert, ble hun liggende flere måneder på sykehuset. Benbruddet ville nemlig ikke gro. Eilifs far kom etter en tid til henne med ei flaske tran, som han mente ville hjelpe foten hennes å hele. En slik medisin hadde Solveig lite tro på. Hun spilte likevel med, og til sin store overraskelse opplevede hun at bruddet nå begynte å gro. Hendelsen med foten gjorde at Solveig og Eilifs bryllup ble utsatt et helt år. Men i 1950 kunne de to gifte seg, og Solveig og Eilif fikk tre barn: Stein Erik, Kirsti og Rolv. Solveig var hjemmeværende til minstemann Rolv var blitt 10 år, men da begynte hun å jobbe med regnskap på deltid. Regnskap ble hennes fag til hun gikk av med pensjon. Solveig og Eilif bygde hytte på Grønvik i Ryfylke. Dette var på en familieeiendom med fem hytter til sammen. Solveig ble et naturlig midtpunkt på hyttefeltet, bl.a. pga. hennes smittende latter. Hyttenaboene kunne alltid høre når Solveig var ankommet. Solveig og Eilif var bestandig friluftsinteresserte, og familien dro derfor ofte på teltturer. På den tiden fantes det ikke bæremeiser, så minstemann Rolv fikk sitte oppi fars grå ryggsekk. Til overnattingene hadde familien Gilje med seg et lite femmannstelt. Men far Eilif ble konsekvent henvist til baksetet i bilen, fordi han sov så høyt. Da Solveig og Eilif var blitt pensjonister, reiste de mye som par. Turene gikk både innenlands og til utlandet – blant annet med hurtigruten og på den transsibirske jernbanen gjennom Russland. Solveig fikk seks barnebarn, og hun ble oldemor til åtte. Hun var veldig glad i barne- og oldebarna – Solveig elsket å ha dem på besøk, og lyste opp når de kom. Hun var og veldig sportsinteressert, - og fulgte med på de meste av sport på fjernsynet. Solveig ble etter hvert verge for sin onkel Arne, som led av engelsk syke, en tilstand som gjorde at han forble som et barn. Arne kom ofte på besøk til Solveig og familien bla. i helger og til Julaften. Solveig var i tillegg verge for sin egen stemor, Gerda, da Gerda ikke lenger var i stand til å ta vare på seg selv. Via Røde Kors ble Solveig også besøksvenn ved et pleiehjem i Bergelandsgaten og på Ramsviktunet. Solveig var alltid omsorgsfull. Lervig sykehjem arrangerte bingo hver onsdag. Dersom Solveig kom til å vinne to ganger, delte hun alltid med noen som ikke hadde vunnet. Alle ved Lervig sykehjem ble glade i Solveig. Hun spredte mye glede hele den tiden hun bodde der. Vi lyser fred over Solveig Giljes minne.

Minneord om Solveig

Solveig Gilje ble født 24. april 1925 i Stavanger, og vokste opp i Hillevåg. Her bodde hun til hun giftet seg. Solveig hadde ungdomstiden sin i krigsårene. Da krigen var over, reiste hun til København for å arbeide med pass av barn. Etter kun et halvt år i Danmark, døde Solveigs mor. Familien kalte henne da hjem, slik at hun kunne ta seg av faren og sine tre brødre. Da var Solveig 22 år gammel. Solveig traff Eilif på en busstur med Turistforeningen. Eilif ble hodestups forelsket i denne fine jenta med masse krøller. Da de to var blitt forlovet, reiste de på påskeferie sammen med en hel gjeng gutter og jenter. Solveig var så uheldig å brekke en fot langt inne i Suldalsheiene, og det tok hele to dager å få fraktet henne til Stavanger. Tilbudet om å bli hentet med helikopter ble etablert kun ett år etter. Da Solveig endelig kom til Stavanger og var operert, ble hun liggende flere måneder på sykehuset. Benbruddet ville nemlig ikke gro. Eilifs far kom etter en tid til henne med ei flaske tran, som han mente ville hjelpe foten hennes å hele. En slik medisin hadde Solveig lite tro på. Hun spilte likevel med, og til sin store overraskelse opplevede hun at bruddet nå begynte å gro. Hendelsen med foten gjorde at Solveig og Eilifs bryllup ble utsatt et helt år. Men i 1950 kunne de to gifte seg, og Solveig og Eilif fikk tre barn: Stein Erik, Kirsti og Rolv. Solveig var hjemmeværende til minstemann Rolv var blitt 10 år, men da begynte hun å jobbe med regnskap på deltid. Regnskap ble hennes fag til hun gikk av med pensjon. Solveig og Eilif bygde hytte på Grønvik i Ryfylke. Dette var på en familieeiendom med fem hytter til sammen. Solveig ble et naturlig midtpunkt på hyttefeltet, bl.a. pga. hennes smittende latter. Hyttenaboene kunne alltid høre når Solveig var ankommet. Solveig og Eilif var bestandig friluftsinteresserte, og familien dro derfor ofte på teltturer. På den tiden fantes det ikke bæremeiser, så minstemann Rolv fikk sitte oppi fars grå ryggsekk. Til overnattingene hadde familien Gilje med seg et lite femmannstelt. Men far Eilif ble konsekvent henvist til baksetet i bilen, fordi han sov så høyt. Da Solveig og Eilif var blitt pensjonister, reiste de mye som par. Turene gikk både innenlands og til utlandet – blant annet med hurtigruten og på den transsibirske jernbanen gjennom Russland. Solveig fikk seks barnebarn, og hun ble oldemor til åtte. Hun var veldig glad i barne- og oldebarna – Solveig elsket å ha dem på besøk, og lyste opp når de kom. Hun var og veldig sportsinteressert, - og fulgte med på de meste av sport på fjernsynet. Solveig ble etter hvert verge for sin onkel Arne, som led av engelsk syke, en tilstand som gjorde at han forble som et barn. Arne kom ofte på besøk til Solveig og familien bla. i helger og til Julaften. Solveig var i tillegg verge for sin egen stemor, Gerda, da Gerda ikke lenger var i stand til å ta vare på seg selv. Via Røde Kors ble Solveig også besøksvenn ved et pleiehjem i Bergelandsgaten og på Ramsviktunet. Solveig var alltid omsorgsfull. Lervig sykehjem arrangerte bingo hver onsdag. Dersom Solveig kom til å vinne to ganger, delte hun alltid med noen som ikke hadde vunnet. Alle ved Lervig sykehjem ble glade i Solveig. Hun spredte mye glede hele den tiden hun bodde der. Vi lyser fred over Solveig Giljes minne.

Bestill blomster