Sissel Ragnhild Egeland

Jeg ble kjent med Sissel de siste årene jeg var diakon i Hinna. Sissel meldte seg som frivillig for å være med i arbeidet vi hadde i Stavanger i forbindelse med pairløse som mistet skattekortene i 2011. Sissel var svært engasjert og var til inspirasjon for meg i dette arbeidet. Jeg tenker med glede på mye av det vi var sammen om. Og jeg lyser fred over hennes minne.

Kjære Sissel Jeg ble så utrolig lei da jeg hørte at du var gått bort så altfor tidlig. Vi ble kjent tidlig i vår ungdomsvår. Dine foreldre hadde bygget nytt hus på Vaulen og jeg bodde på Hinna. Hos dere var det alltid åpent hus der alle møttes, både dine jente-og guttevenner. Du var raus. Du lånte meg penger til bussen da jeg manglet litt for å være med deg for å spille bordtennis. Lånte meg klær siden jeg syntes du hadde finere klær enn meg. Et skolelys var du og gikk ut av 7. klasse med topp karakterer. Navnet ditt sto til og med omtalt i Stavanger Aftenblad, mener jeg å huske. Etter gymnaset dro du til Oslo for å studere. Da ble det sporadisk kontakt pr brev. Etterhvert ble den mindre og mindre og vi venninner forsto at du ville trekke deg bort. Det ble for alle veldig trist, men vi ble desto gladere da vi hørte at du hadde født Silje i Stavanger. Jeg ringte deg på sykehuset der jeg fikk snakke med en glad og sprudlene nybakt mor. Siden dere skulle bo hos din mor, avtalte vi at Grethe og jeg skulle besøke dere når du hadde kommet deg til hektene. Det ble det ikke noe av, dessverre. Siden hørte vi ikke fra deg. Du hadde nok med deg selv og dine nærmeste, tenkte vi. Senere kom du og din lille familie tilbake og bygget nytt hus i din mor`s hage. Vi fikk etterhvert høre at din mor, du og din mann var syke. Både din mor og mann døde med kort mellomrom. Vågedalen Sykehjem ble din siste bopel. Silje bodde i England så du hadde ikke mange venner rundt deg. Jeg spurte flere ganger pleierne om du ville ta imot besøk av meg, men fikk negative svar. Siste gang ble jeg så inderlig glad da du sa ja, men så utrolig lei meg for å se deg der du lå i sengen. Skrøpelig og nesten blind. Jeg fikk takket deg for alle gode minner, opplevelser og enkeltepisoder. Du holdt meg fast i hånden og jeg fikk klappet deg på kinnet. Så at du ble trøtt og du sa ja da jeg spurte om jeg skulle gå. Takk for alt. Jeg lyser fred over deg, Sissel. Minnene skal jeg alltid bære i mitt hjerte. Ragnhild