Rune Lende

Minneord fra meg og sønnen Marcus som vi leste under gravferden i dag.. Øyvind: Rune og jeg vokste opp sammen i Kampen-gjengen. Vi hang sammen i gatene rundt Kampen skole og opp til Byhaugen og ned til Bjergsted. Vi var ikke de verste ungene i byen, men heller ikke de snilleste. Den mest alvorlige forbrytelsen jeg har gjort i mitt liv gjorde jeg med Rune. Vi stjal en moped da Viking spilte kamp en gang på 70-tallet. Jeg husker vi kjørte nedover mot Stokkavatnet, men gikk tom for bensin. Vi la mopeden i veikanten, og løp hjem. Jeg var livredd, men tror ikke Rune var det. Kanskje var det den gang interessen for motorsykler og biler ble vår felles interesse. Rune var den sterke i gjengen, han vi ropte på om noen truet oss med juling. Det var slik jeg husket han. Vi ble voksne, og våre liv tok hver sin retning. Vi møttes fortsatt i årsmøtet i Skallegrafserlaget til Helge eller på gjengens faste møter på Beverly. Men skjebnen ville at vi skulle knytte sterke bånd de siste årene av Runes liv. Vi var de i gjengen som var interessert i alt som gikk fort med motor på to eller fire hjul. Derfor spurte han om hjelp da han på grunn av sykdommen skulle selge motorsykkelen. Fra den dagen og frem til fredag i forrige uke ble det mange timer på oss to. Vi pratet om alt gamle dager, tro det eller ei - damer, biler, politikk, corona og alt annet. Vi manglet aldri tema. Etter hvert oppdaget jeg at den tøffe gutten i gjengen også hadde sine myke sider. Som at han samlet på orkideer. Han sendte meg ut til Plantasjen for å kjøpe orkideer til pleierne på Boganes den siste dagen han bodde der. Pleierne på Boganes, Tasta og Hundvåg sykehjem likte Rune, ikke bare fordi de fikk blomster, men han viste takknemlighet for all hjelpen han fikk. Han var den snilleste gutten i gangen. Han som var ydmyk og glad hver gang en av dem stakk hodet inn i rommet. Rune tilhørte den kategorien mennesker som alle politikerne prater om folk flest. Han hadde ingen bachelor eller annen høy utdannelse. Han har heller ikke satt spor etter seg i arbeidslivet eller organisasjonslivet. Ikke var han rik heller. Han var som oss andre en vanlig mann. Men han var og mye annet. Han hadde hjerterom, empati og en harddisk som få av oss er utstyrt med. Da jeg en gang spurte han om hvordan han i alle dager kunne huske navnet på ei dame vi så utenfor Tasta sykehjem, kom det tørt. - Om du hadde lyttet like mye som du prater ville du også husket mer. Han var stillferdig, og hadde forstått hvorfor vår herre har utstyrt oss med to ører og en munn. Han var den i gjengen som sjelden pratet høyt eller tok ordet i tide og utide. Kanskje det var derfor han husket alt han hadde opplevd og lest fra barndommen til han sovnet stille inn på kreftavdelingen på SUS. Han visste og kunne mye, hadde kunnskap om mye rart. Som hvordan en steker kalkun og lager den beste sausen. Og ikke for å glemme waldorfsalaten. Hvilken teinemat som fungerer best for å få krabbe eller hummer hadde han også svar på. Eller hvorfor Støre er en bedre statsminister enn Erna. Han bløffet aldri når han sa noe stolte jeg på at det var riktig. Helt til det siste spredte han humør og livsglede rundt seg, som da jeg spurte om jeg skulle hjelpe han å søke om et nytt korttidsopphold på Boganes. Svaret var typisk Rune. - Har de sluttet å gå med munnbind, for jeg vil se hvordan de kvinnelige pleierne ser ut. Rune levde et liv med mange nedturer, flere enn folk flest. Han forsøkte alltid å snu nedturer til noe positivt. Ikke lett for en uføretrygdet mann med liten familie. Hans store kjærlighet var sønnen Marcus, som han overtok ansvaret for da søsteren Anne Kate døde. MARCUS: Jeg vil minnes far som uerstattelig, som alltid var der for meg. Du hadde alltid en fin kommentar på lur når jeg gjorde ting jeg ikke skulle gjort. Du sa sjelden nei. Jeg husker da vi bodde på Roaldsøy og du og Olav satt og pratet og så solen gikk ned, men det morsomme var at dere satt på samme plass når sola sto opp. Du likte nettene, og det samme gjør jeg. En annen historie er den gang du sa at om jeg la inn 500 sanger på spotify, skulle Ellen og jeg få nye mobiletelefoner. Ellen og jeg la inn alle albumene vi fant. Det merket ikke du, og vi fikk nye IPhoner. Vi hadde også våre hemmeligheter, som at jeg ikke måtte fortelle mormor at du hadde kjøpt ny motorsykkel, men du hadde kjøpt moped. Eller historien om da jeg fylte 18 år, og jeg tøff i trynet sa til deg at nå kunne jeg selv bestemme når jeg ville legge meg. Du bor under mitt tak gå og legg deg svarte du. Du fulgte meg alltid opp på skolen og trening, men den tøffeste jobben du hadde var å få meg til å gjøre lekser. Det har vært tre tøffe år, men du prøvde hele tiden å få oss til å le. Ikke sørge. Du beholdt humøret til det siste. Du pratet ikke så mye om døden, men det går den veien det går sa du. Du sa og at du var takknemlig for det livet du hadde levd. Du gikk så alt for tidlig fra meg, men jeg skal gjøre alt jeg kan for at du skal bli stolt av meg. Øyvind: Jeg fikk noe så rart som gleden av å følge Rune gjennom de siste årene av sykdommen. Ordene glede og sykdom passer ikke sammen, men gleden av å sitte og mimre og fortelle gode historier, utveksle livserfaringer eller løse verdensproblemer ga meg og jeg tror også Rune livsglede. Han pratet mye om Marcus, og var bekymret for hvordan han skulle klare seg uten at han var der for å passe på han. Vi har jo klart oss var mitt argument. Rune var realist og visste at døden ville innhente han tidligere enn oss andre i gjengen, men han var innstilt på å leve mens vi lever. Han fikk kreftdiagnosen for tre år siden, og som mange kreftpasienter håpte han på behandlinger som ville forlenge livet. Men kreft er ikke en sykdom vi kan vaksineres mot. Vi hadde en avtale om at han skulle leve til over jul, og etter den kommer påske, men påsken fikk han ikke oppleve. Fredag 7. januar ville ikke lungene mer, de ga opp. Rune hadde et godt og salig uttrykk da han sovnet inn. Døden er uunngåelig for oss alle. Rune var spent på hva som ventet i andre enden, og jeg er overbevist om at han kom til himmelen. Om den finnes. Eller som Marcus sier de venter på deg på den andre siden. Hvil i fred kjære far, sønn, bror, onkel og kompis

Alltid et smil og veldig grei ,der er slik vi husker deg. Hvil i fred Rune

Takk for gode minner

Hvil i fred, Kjære Rune. Varme tenker til familien.