Kjære farmor min!
Det har tatt litt tid før jeg følte meg klar til å skrive noen ord til deg. Jeg vet at du ønsket å få være med dine kjære menn, Einar og Agnar og var veldig klar for å få hvile, men likevel er det kjempevondt å miste deg.
Mye fra ditt liv skal jeg likevel prøve å ta med meg videre. Du og Agnar hadde alltid TID til oss i familien. Dere slapp alt dere hadde i hendene for å hjelpe, til og med når dere ble oldeforeldre hentet dere i barnehagen og hjalp til med snufsete unger slik at mor og far kunne gå på jobb. Dere lå begge langflate på gulvet og bygget lego, bygget hytte under spisebordet og spilte spill med oldebarna. Dere var ENGASJERTE, dere var genuint opptatt hvordan vi hadde det. Var det noe dere kunne hjelpe med, så sto dere alltid klar. Dere snakket alltid GODT om andre, og var glade i alle rundt dere.
Før helseproblemene ble for store, så reiste dere sammen på turer, bussturer og bilturer. Dere var sosiale og hadde en stor vennskapsgjeng.
Kjære farmor, du opplevde mye i ditt liv, men det står respekt av at du klarte deg så godt. Du var bekymret for oss og for helsen din, men likevel klarte du å se lenger enn deg selv. Uegoistisk, omsorgsfull og smilende husker jeg deg. Helt til det siste! Håper du finner hvilen som du ønsket, så skal vi som er igjen huske alle de gode minnene og episodene med deg.
Stor knib fra meg og mine
Stille suser trærne
rundt hjemmet du elsket,
farvel nikker blomstene
du vernet så tro.
Takk kvitrer fuglene
du var så glad i,
mildt hvisker vinden,
sov i ro.
Takk for alle gode minner Kjellaug, og takk for du tok så godt imot meg og var litt min farmor og ️
Farmor var den beste av de beste. Hun var limet som holdt familien sammen, og hun er sårt savnet. Hun har alltid betydd mye for meg og er i hjertet mitt. Livet blir ikke det samme uten hennes smil, latter, gode ord og herlige klemmer. Vi snakkes i himmelen. Love you farmor,