Osmund Inge Egeland

Trist å se at en kunnskapsrik og hyggelig kollega har gått bort. Alltid berikende å treffe på Osmund i jobb sammenheng, partner revisjon.
Tenner et lys for evig fred.

Kondolerer Anne-Lise, Cathrine, Helene og resten av familien. Gode minner fra barndommen oppe hos dere.

Må din vei komme deg imøte
Vinden alltid være bak din rygg
Solens lys leke med ditt kinn
Regnet falle vennlig mot din jord
Og må Guds gode hånd verne deg
Til vi møtes igjen!
Jeg ble så lei meg da jeg hørte at også onkel Osmund måtte gi opp kampen mot denne stygge sykdommen.
Jeg er ikke så bra og orker nok ikke tur,retur Farsund på en dag men vil være med dere i tanken. Jeg skal tenne et lys i kirken for dere i morgen! Klem fra Toril Marie

Det skulle på eit vis ikkje kunne hende noko med oss frå Øvre Madla, som hadde hatt frøken Kvåle, Fure, Gjerde, Skjævesland og Tørresdal som lærere på Revheim, som gjekk i speidaren, spelte fotball i Garna I.L., var med i skulekorpset, hang bak på Madlabussen opp bakken til Madlatua og rant på rattkjelke ned igjen, fiska kvitling i Hafrsfjord, gravde etter blykuler på skytebanen som me kunne smelta om til søkke på fiskesnøret, kokte påskeegg i Håhammaren, skreiv bilnummer på Madlaveien ved Møllebukta og som gjorde så mykje meir kjekt, men som nok sjelden gjorde noko meir galt enn å henge etter Madlabussen på beksømstøvlar eller noko meir våghalsig enn å renne på sykkel frå låvebrua vår, over veien og inn på Egeland sin gardsplass. Me meinte me hadde kontroll med bussen som kom ein gong i timen, med melkebilen og med dr. Kongsmark som skulle på hytta i Madlasandnes. Me hadde vel ei slags kjensle for den spede trafikken på femtitalet.
Men så hendte noko med oss frå Øvre Madla likevel, Osmund er gått bort, som er veldig trist.
Osmund sto for det trygge og for kontinuitet. Og han var med i ein solid og godt forankra familie med omsorgsfulle foreldre og søsken som prega naboskapet vårt.
Med mange søsken var det alltid noko som skjedde, og det var alltid greit å vere heime hjå Osmund. Å sitte på kjøkkenet og vente på Osmund, på vei til skulen eller til speidaren eller fotball var spennande, og det var ekstra kjekt når me fekk mor Inga sine harde vafler og rabarbrasyltetøy, som ikkje var vanlig heime hjå oss, og som det ikkje gjorde noko om ein sat lenge for å få.
Det var ein fin barndom og ei fin ungdomstid me hadde på Øvre Madla med Osmund som eit godt ankerfeste. Me praktiserte gode omgangsformer, som nok har prega oss positivt heile livet. Det blei lagt eit godt grunnlag for eit godt tilvære i miljøet der Osmund var sentral, og det har vore godt å tenke tilbake på. Ein skulle ønske at fleire kunne få ein slik positiv start på livet som ein siden kunne lene seg mot og ha ei god kjensle.
Osmund var ein av dei som blei på Øvre Madla, og eg var ein av dei som flytta.
Eg vil takke for ei veldig fin tid som barn og tenåringar då me var næraste naboar, og var saman seint og tidlig, og for gode samtaler sidan i livet.
Helsing Helge

Takk for gode barndomsminner.

Det var med stor sorg vi mottok budskapet om Osmunds bortgang. Våre tanker går til Anne-Lise, barn, barnebarn og øvrig familie.
Vi vil huske Osmund for hans lune humor, gode humør og en alltid fengende fortellerevne med gode historier.
Vår dypeste medfølelse.
Mette og Eivind

Stille du vandret, stille du led,hvil nå i fred.
Kondolere til Anne Lise og familien.
Vi er dessverre bortreist begravelses dagen.