Jeg lærte Ørjan at kende gennem min bror, Peter Fabricius, med hvem han stiftede De Nordiske Spillemænd. Som vikarierende solooboist i Stavanger Symfoniorkester i 1980 lærte jeg ham også at kende som koncertmester. Ørjan var en vidunderlig musiker. Hans spil var stærkt bevægende, sjælfuldt og uforglemmeligt. Æret være hans minde.
Ørjan Sætran var et stort musikertalent som ble utdannet på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Vi studerte sammen og det var fra første stund klart for oss alle at vi sto foran en sjelden begavelse. Dessverre skadet han en finger allerede etter et år i studiene, men på mirakuløst vis klarte han å omgå handikappet , slik at ingen merket noe. Hans spill var preget av en usedvanlig vakker klang og frodighet i musikkutøvelsen. Sammen med danske kolleger dannet han De Nordiske Spillemænd som holdt utallige konserter. Der spilte Ørjan ikke bare fele, men også hardingfele og tussefløyte, dessuten arrangerte han masse musikk for ensemblet. I Norge var han også en avholdt konsertmester i Stavanger Symfoniorkester og bidro sterkt til orkestrets vekst.
Ørjan vil bli savnet og mange av oss sitter heldigvis igjen med mange fabelaktige minner om han som den store musikeren han var ! Fred være med ham !