Erik Larsen

We were saddened to hear of Eriks passing. I have great memories of our time spent together when Erik & Ingrid came to the USA and visited us while camping along with my parents. I so enjoyed staying connected through yearly Christmas cards and more recently Facebook. Praying for Gods peace to surround all his loved ones.

MINNEORD TIL PAPPA, 7. APRIL 2021

Pappa var veldig mye for veldig mange, men for meg var han kun pappa. Min pappa som tok hånden min da jeg ble født og aldri slapp den. Han var alltid der for meg, et fyrtårn som sto støtt og stødig, som lyste og viste meg veien hjem. Pappa var roen, han tvilte aldri på at jeg kunne. Han hadde en ukuelig optimisme på mine vegne, som da jeg gikk arbeidsledig i 4 lange år. Pappa mistet aldri troen på at det ville ordne seg og at jeg ville få jobb.
Jeg likte å holde hånden til pappa. Han hadde alltid varme hender, de føltes alltid passelig, selv når hånden min var liten og forsvant i hans store. Kan ikke påstå at jeg var et spesielt modig barn. Jeg var blant annet redd høyder. Men i hånden til pappa fant jeg trygghet til å klare å gå ned den bratte og smale leideren på lasteskipet vi tok til Kamerun på vår andre tur.
Pappa var sterk, sjenerøs og hadde en særegen humor. Han var imøtekommende og tok imot alle jeg tok med hjem, det være seg venner eller kjærester. Pappa var også streng og konservativ. Han hevet aldri stemmen, et blikk var nok og jeg visste å ikke si han imot. Han kunne være «skarp» og det han sa kunne såre, men skjønte pappa at han hadde vært for streng, unnskyldte han seg alltid. Pappa kunne også være overbærende. Da pappa fant en pakke Prince sigaretter i jakkelommen min, sa han bare at jeg måtte slutte å røyke og heiv pakken.
Pappa lærte meg å kjøre bil. Han var også den som lærte meg å sykle i Kamerun på en gammel brukt damesykkel.
Slik som pappa har jeg alltid vært glad i dyr. Elin og jeg vokste opp i Kamerun omringet av ulike dyr. Vi hadde blant annet en liten kattunge, som brakk begge forbeina. Pappa hadde ikke hjerte til å trekke bruddet på plass før han spjelket de. Vår kattunge ble hjulbeint og forble liten, men var høyt elsket av alle.
Pappa var flink til å planlegge, han var ryddig og organisert. Han likte kultur og historie og noe av det kjekkeste jeg visste var når vi planla neste års ferie. Kart ble kjøpt inn og reiseruten lagt. Våre første bilferier, etter at vi flyttet fra Kamerun for godt, var med et 4-manns telt. Senere lånte vi mormor og morfars telt. Det var luksus, med eget soverom og fortelt. Deretter ble det campingvogn og til slutt hytte på Sørlandet. Det ble spinket og spart, slik at vi hvert år fikk reise på lengre ferie enten i Norge eller utlandet. Vi opplevde mye sammen og har minner for livet. Pappa laget alltid album fra turene våre og de har gjennom årene blitt tatt fram med jevne mellomrom.
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 år og har bodd borte fra Stavanger i ca. 25 år. I begynnelsen sendte pappa meg jevnlige rapporter i form av brev og senere ble det e-mail. Han skrev om hverdagen hjemme i Stavanger, om mamma og Elin, sine barnebarn, om mormor, om familie og venner, om hytteliv og senere ble det mye om lille Tuck, pappa sin øyesten. Hans humor gjenspeilte seg i form av små anekdoter. Pappa likte å mate fuglene, men fikk så konkurranse fra en nabo som hadde satt opp et lite hus med tilgang til mat. Dette betydde sterk konkurranse for pappa, og aktiviteten minket hos han. Men samtidig syntes han det var bra for fuglene med fri konkurranse.

Pappa var alltid flink med ord og skrev de fineste talene. Han forberedte seg alltid godt. Talen han holdt til mitt bryllup var intet unntak. Han skrev den på engelsk og han åpner med å fortelle at han har øvd seg på en benk i Kensington Garden foran en flokk med ender og hunder.

Pappa var opptatt av språk og rettskriving. De 15 årene jeg bodde i London, ubevisst for meg, ble min grammatikk unorsk. Når pappa svarte på mine mail, hadde han i tillegg til rapport hjemmefra rettet på grammatikken og mine stavefeil.

Jeg har arvet gleden over historie og litteratur fra pappa. I enkelte østlige og sentralafrikanske kulturer finnes det ingen død, kun en separasjon av kroppen og sjelen. Videre, så lever den avdøde så lenge det er noen som husker.

Pappa vil for alltid leve i våre hjerter og i våre etterkommere sine hjerter. Han etterlot seg dype spor hos de han møtte på sin vei, enten det var familie, venner eller kolleger.

Du vil for alltid være min pappa
Din yngste datter

Kjære far Erik!
Hadde jeg stått ved kista di i kirka, så ville jeg sagt dette:
Fra mine foreldre har jeg hørt så mange muntre historier om deg, -fra turene i Luxembourgparken da du og pappa titulerte hverandre som henholdsvis "greven og biskopen av Luxembourg" under språkstudiet i Paris, og fra årene etterpå. Men dette er mine egne minner:
Tusen takk for et kjærlig hjem i tillitsmannshuset da jeg fikk være sønnen og broren hos deg, mor Ingrid, Elin og Ingunn under mitt første halvår på skolen i Ngaoundéré!
Når jeg en sjelden gang krangla med mine fostersøstre, -takk for at du tok mitt parti selv om jeg tok dundrende feil! Selvsagt hadde du et lurt smil og glimt i øyet.
Takk for søndagsturer til Lac Tison og Mballang der eventyrlystne unger fikk utfolde seg!
Takk for at du arrangerte barneselskap på din egen fødselsdag!
Takk for at du forklarte fargen fiolett for meg selv om du satt travelt opptatt med å forberede noe i embeds medfør!
Takk for at du lærte oss å se gjennom fingrene med bagateller, som f.eks da Elin mistet tannkosten i toalettskåla en kveld. Hun var betuttet, men du spurte: "Har du tisset" -"Nei..." svarte Elin. -"Så skyll tannkosten under springen og puss ferdig!"
Jaja, -er man misjonærbarn så er man misjonærbarn.
Takk for at du trodde på oss barna da vi påsto å ha sett en slange i blomsterbedet. Du kom springende med haglgeværet i hånda selv om det mest sannsynlig var ei firfisle vi hadde sett.
Takk for at du viste tro på Ingunn og meg da vi ved hjelp av gulrot og hyssing lagde kaninfelle i krattet bak skolen! Jaktinstinktet i guttungen hadde våkna, men kaninene lo nok høyt denne kvelden...
Takk for overnattinger på Justøya og i Ragveien i voksen alder, -med innlagt sightseeing rundt Lysefjorden!
Takk for din herlige humor som gikk rett hjem hos en trønder! Som den gangen jeg som ung voksen stakk innom kontoret ditt ved MHS for en liten prat. Da jeg skulle gå, sendte du med en smilende hilsen til pappa: "Hils din far, biskopen av Luxembourg, og si at jeg helt fraskriver meg farskapet for deg, -men at jeg fremdeles vedkjenner meg farsansvaret!" Hilsenen ble overbragt til stor munterhet hjemme.
Takk for de gode og varige minnene du plantet i et guttesinn sammen med mor Ingrid! Selv om jeg sørger med resten av familien, og tårene renner når jeg skriver dette, så er det gledestårer som feirer det livet du levde og den du var.
Kjærlig takk fra Arnt Sigvard!

It has been more than 25-years since I visited with Erik, but the memories are strong and fond. He and Ingrid joined our extended family for a trip to Bryce Canyon, in Utah. It was so nice to talk with our Norwegian relatives around a campfire as the summer sun was setting. It was one of those special moments in time.

Erik S. Sandvik

Takk for mange gode minner.

Kjære Ingrid, Elin og Ingunn. Jerg vil sende en hilsen og takk til dere. Takk for at jeg gjennom 10 år fikk komme nær Erik, og det har satt gode spor hos meg. Som styremedlem og styreleder for Misjonshøgskolen fikk vi en nær kontakt og fant fellesvisjoner og mål. Han satte dype spor i denne viktige fasen fram til Vtenskapelig høgskole og blant annet doktorgrad. Men aller mest husker jeg Erik for de mange og lange samtalene om verdisetting i utdanningen, respekten for og rettighetene til studentene, og ikke minst verdien av en institusjon som MHS.
Jeg har med meg en ballast fra Erik og nå går tankene til dere nærmeste,-- med en takk for det jeg har fått med meg fra Erik, -- og minnene om en vennlig , klart tenkende, kunnskapsrik og engasjert venn..

Kjære Ingrid, Elin og Ingunn, jeg tenker på dere! Har så gode minner fra Erik da jeg studerte ved MHS, han hadde alltid tid til å lytte, og skapte trygghet og hjemmefølelse med sitt lune smil. Varme hilsener

I met Erik over 50 years ago and knew him for only a year in Cameroun, West Africa. He was head of a mission and I was just a very young volunteer. But he was always generous with his time and attention.
I remember Erik with admiration, respect, and affection and thank God for his life. Also for Ingrid's kind hospitality at that time, and their continued friendship at a distance for many years afterwards.

I was so sorry to hear from Einar and Norma today about Erik passing. I have so many good memories of our times together in Fairhaven and California. Ike and I always enjoyed being with you both. Erik was such a cozy and great guy to have as a cousin. He will be missed by us all.

So sad to hear about Erik's passing. He was one of my favorite cousins in Norway..He was always interesting and fun to be with. Our visits together in Stavanger and California leave us with so many good memories. Our deepest sympathy to Ingrid and family.

Jeg husker Erik som en fin og varm person som alltid viste ekstra interesse i å høre hvordan jeg hadde det når jeg var med Elin hjem. Han var en person jeg fikk stor respekt for rett og slett fordi han var så ekte. Hvil i fred Erik️.

My deepest condolences for the loss of a wonderful, warm and caring gentleman. I felt very close to him and he was always so caring. My thoughts are with you.

Funeral Blues
Poem by W. H. Auden

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message 'He is Dead'.
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last forever: I was wrong.

The stars are not wanted now; put out every one,
Pack up the moon and dismantle the sun,
Pour away the ocean and sweep up the wood;
For nothing now can ever come to any good.

Erik var en sånn onkel som alle gutter ville ha. Alltid en lur kommentar, og ikke redd for å erte oss litt. Har tusenvis av historier om Erik, men den som gjorde et uslettelig inntrykk var når vi en gang skjøt med .22 LR i hagen. Han fortalte at han og broren (min far), linet opp på 50 meter, og skjøt sigarettgloen av sigaretter de holdt mellom tennene. Min bror og jeg var heldige som hadde Erik som onkel.