For mange år siden. Mye lenger enn jeg liker å innrømme, sprang det en 'gal' gutt rundt mellom låste dører og heved pekefingere på byhaugen. En som ble uglesett. Til og med fryktet av jevngamle, jaget av voksne, hakket på av de større. En som bare ville bli godtatt, men prøvde for hardt. En liten gutt som ble 'voksen' så alt for fort. Som har brukt uendelig mye tid og energi på glemme. Det er én han ikke kan, og ikke vil glemme. Én person, som mest sannsynlig uten selv å vite det, var en fyrlykt. Et redningstau, en brannslukker. Et genuint godt menneske, som ikke kunne få seg til å stemme i med koret. Som ikke fikk seg til å smelle igjen døra.Som ikke tok på den strenge maska.
Jeg kommer aldri til å glemme en vakker dag på forsommeren i 79/80, årstall er litt vrient, mener det var 80. men kan være 79.
Dagen startet ikke noe bra, så jeg var litt mer hyper enn vanlig. Hadde blitt jaget av tre forskjellige foreldre med kommentarer som nok ikke var vondt ment. Men som beit. Så jeg satte meg på greina i treet på Solhaugen, rett bak Almeveien. Kjente på vinden, luktet på våren, og sloss med tanker ingen bør sloss med. Hvertfall ikke alene.
Kikket mot huset. Tenkte, nei, er ikke verdt det foreldrene er hjemme. Dessuten, 'hun' liker meg ikke hun heller. Randabergveien
Tja, hvorfor ikke. Jeg er rask, løpe over veien foran bilene er gøy. Nei, hun er snill, og mora er også snill. Ok, jeg prøver. Er bare til å gå litt videre ned dersom 'de ikke har tid'.
Ringte på døra. Verden rundt meg var som allid i disse situasjonene i sort/hvitt. Hjertet hamret og ville ut. Eli åpnet. Jeg følte meg som alltid liten, hun så meg inn i sjela. ristet langsomt på hodet, la hånden på skulderen min og sa: Kjartan, du må ta det rolig. Kan du være rolig Blikket hennes vek ikke. Hun så ikke på klokka, ikke nedover veien. Snudde seg ikke innover.
Jeg trakk pusten og sa 'Ja'. Hun klemte skulderen min lett og sa; jeg skal spørre henne. Det ble ikke randabergveien. Det ble en de beste dagene til da i mitt liv. Den er fremdeles i dag en del av verktøykassen min dagene blir for lange og nettene for mørke.
Elis milde blikk og støttende hånd reddet en ung gutt den gangen, og har gjort det utallige ganger siden. Det var så lite. Og det var helt naturlig for henne. Det betød så uendelig mye.
Takk Eli. Fra dypet av min mørke sjel. Takk.
Farvel og lykke til videre på din ferd.
Kjære Eli
Du er noe av det godeste menneske jeg har kjent. Du var alltid så snill og hjertevarm når vi møtes. Det var alltid så godt å snakke med deg, og problemer var ikke tema. Når vi møttes hadde du alltid noe hyggelig å si og jeg husker ennå hvor godt du klemte meg når vi møttes til påske eller på sommeren. Ja jeg kjente virkelig at du brydde deg om meg. (Nå renner det noe tårer)
Arnt Even, barna dine og barnebarn laget en meget fin og minnerik avslutningsseremoni som du helt sikkert
ville vært stolt av.
Stor klæm til deg Eli. Gode minner varer evig::-)
En spesiell takk for måten du inkluderte meg i familien Eli. Som guide inn i Hafnor/Bøenes vidunderlige verden av nisser, troll, alver og feer har du vært en god støtte som hele tiden foret meg med verdens beste hveteboller. Ingen over Ingen ved siden (denne går for både bollene og deg). Det er en vår hvor markblomstene har fått en helt spesiell betydning som små minner om et stort menneske.
Farvel, min venn, Eli! Hadde jeg egentlig fortalt deg, hvor mye du betydde for meg Ja, som kollega, men først og fremst som den snille, omsorgsfulle, kreative og lattermilde vennen som du alltid var, Eli. Vi lo mye sammen, diskuterte stort og smått og skulle det virkelig dukke opp "steiner på veien", så sa du alltid "Sammen er vi dynamitt!" Jeg bærer deg med meg, Eli. Farvel, min venn!
Vi var tre vennepar; Vi kalte oss The Biking Vikings og fra år 2000 syklet vi hver høst en uke i Europa iført Elis grønne 0g fantastisk dekorerte T-skjorter. Eli syklet i alle år med entusiasme og alltid godt humør,men i 1917 måtte hun kaste inn håndkledet. Vi sitter tilbake med utallige gode minner om en dame som ga alt for å være med. Takk for alt Eli. Torunn, Jon, Marit og Sigurd
Kjære Eli! Vi takker deg for 40 fine år med varmt vennskap og mange gode minner fra turer både i inn- og utland Frøydis, Marit, Margareth og Kirsten
Takk for mange god minner tante Eli ️
Kjære mommo. Du var der alltid for meg og alle andre i familien. Jeg kommer alltid til og huske deg som den du var, løyen, snill, rolig. Men så kom den dagen da alt ble verre med sykdommen. Og så kom dagen da din sjel fløy opp og utav kroppen.
vi kommer alltid til og elske deg.