Randi Torbjørg Aske

I mange år var farmor for meg måkeskrik og bølgeskvulp, en grønn plen og et jordbærbed som tilsynelatende aldri gikk tomt. Ferie og fri, en mistro mot taco, glassperler på vikingmuseet, krabbekoking og bilturer. Over det siste året endret dette seg, farmor gikk fra å være en destinasjon til å bli en stemme på øret og selskap på tur. Med fysisk distanse kom mystisk nok en ny type nærhet, vi gikk fra farmor og barnebarn til to voksne med mye til felles. Jeg fikk høre om rasjonering, sykkelturer, og tips om hvordan hun og Anna sydde om de mest utrolige ting. Når jeg så kom på besøk om sommeren hadde vi plutselig mer å dele og familiealbumer hadde fått kontekst. Farmor var fortsatt seg selv, men hun var blitt klarere Randi for meg, og det føles som et privilegium at jeg fikk bli kjent med henne.