Kjell Konrad Pedersen

Kondolerer til familien fra oss to i Haugesund, Takk for gode minner! Kirsten og Sven Håheim

Kondolerer så mye! Varm klem til dere! Jeg kjenner best Linda og Cindy. For en fantastisk far dere har hatt! Rest in peace!

Kjell var en kunnskaps rik person som fikk høre mange historier. Jeg husker en historie som Kjell fortalte og Dere har sikker hørt den før . Kjell jobbet hos firma Johan Stangeland med sild. 1. En sen nattetime ringte Kjell fra Canada til Johan Stangeland. Kjell hadde gjort en god handel som Johan Stangeland burde få vite med engang. Selv om det var sent på kvelden. " Ja jeg vet ikke jeg, Kjell var svaret fra Johan Stangeland. Du vet, vi skal selge til ham neste år også. Jeg tror vi går litt ned i pris , sa Johan Stangeland. Forretningsfilosofi til Kjell og Johan, det skal være to som skal tjene på en forretning ! Og det er firmaets styrke- Skal være trygt å handle hos de. 2. Det skal nok koste litt av og til, men vårt firma står oss på det i lengden. Å gi, du må ha andres tillit og du må ha tro på andre mennesker.

Takk for vennskap og gode minner.
Helsing Solbjørg

From Cindy To Daddy
You didnt need big words to show big love.
But you gave me both.

You told me stories and sang to me
while pushing me on the swing in New York
little songs, small joys,
but they left deep marks.

You taught me how to ride a bike in Pennsylvania.
How to tie my shoelaces.
How to face the world with curiosity and courage.

When I got my own horse in Stavanger,
you didnt just cheer me onyou stood by my side.
You drove me around, helped me get hay and sawdust,
and traded herring to save money for my sake.
You rebuilt an old barn with your own hands
so I could start my own riding school.
Later, you helped me build my first home.

But the foundation you gave me
was never just made of wood and nails.
It was your humor.
Your way of seeing people.
Your love of stories, of music, and of simple things
our walks with the dogs,
our conversations that started small
and ended somewhere near the meaning of life.

You taught me to be social, but grounded.
Brave, but kind.
Outgoing, but never boastful.
You showed me the joy of being present.

You were my hero.
You still are.

When I was little, you traveled a lot for work
sometimes for weeks, even months at a time.
And I missed you so deeply.
But no matter how far away you were,
you always came home again.
You always returned from your journey.
And when you did, everything made sense again.

This time its different.
This time, youre not walking through the door.
Youre not coming home the way Ive always known.
But I know youre still on a journey.
One I cant follownot yet.

And I believe well meet again.
Not on the same porch. Not on the same road.
But somewhere.
Somewhere that feels like home.

And until then, Ill carry you with me
just like I always did
when I was waiting for you to return.

I got to share my first Christmas with youand your last.
My first 17th of Mayand your last.
My first trip to townand your last.
My first walk around the blockand your last.

And in your final hours, I played music for you.
Just a few hours before you left,
I gave you one last story
you, who once gave me my first.
A picture of us on a porch,
music playing, the sun warming our faces.
You couldnt speak anymore,
so I sang to you, like you once sang to me.
Nothing was said. Nothing was needed.
Just the two of us.

I couldnt heal your bruises.
But I could blow on them, like you used to do for me.
And I could help you feel safe.

I carry everything you taught me.
And Ill pass it on
your strength, your gentleness, your unwavering love.

Thats how I carry you with me.
Thats how I honor you.

Fra Cindy Til Pappa
Du trengte ikke store ord for å vise stor kjærlighet.
Men du ga meg begge deler.

Du fortalte historier og sang for meg
mens du dyttet meg på husken i New York
små sanger, små gleder,
men de satte dype spor.

Du lærte meg å sykle i Pennsylvania.
Hvordan knyte skolissene mine.
Hvordan møte verden med nysgjerrighet og mot.

Da jeg fikk min egen hest i Stavanger,
heiet du ikke baredu stod ved min side.
Du kjørte meg rundt, hjalp meg med å skaffe høy og sagflis
og byttet til deg sild for å spare penger for min skyld.
Du bygde opp en gammel låve med dine egne hender
slik at jeg kunne starte min egen rideskole.
Senere hjalp du meg med å bygge mitt første hjem.

Men grunnmuren du ga meg
var aldri bare bygd av treverk og spiker.
Det var humoren din.
Måten du så mennesker på.
Din kjærlighet til fortellinger, musikk, og de enkle tingene
turene med hundene,
samtalene som startet i det små
og endte et sted nær meningen med livet.

Du lærte meg å være sosial, men jordnær.
Modig, men snill.
Utadvendt, men aldri skrytende.
Du viste meg gleden i å være til stede.

Du var helten min.
Du er det fortsatt.

Da jeg var liten, reiste du mye i jobben
noen ganger i flere uker, til og med måneder.
Og jeg savnet deg så inderlig.
Men uansett hvor langt borte du var,
kom du alltid hjem igjen.
Du kom alltid tilbake fra reisen din.
Og når du gjorde det, falt alt på plass igjen.

Denne gangen er det annerledes.
Denne gangen kommer du ikke inn døren.
Du kommer ikke hjem slik jeg alltid har kjent det.
Men jeg vet at du fortsatt er på reise.
En reise jeg ikke kan følgeikke ennå.

Og jeg tror vi møtes igjen.
Ikke på den samme verandaen. Ikke på den samme veien.
Men et sted.
Et sted som føles som hjem.

Og frem til da skal jeg bære deg med meg
slik jeg alltid gjorde
når jeg ventet på at du skulle komme tilbake.

Jeg fikk dele min første jul med degog din siste.
Min første 17. maiog din siste.
Min første tur til byenog din siste.
Min første runde rundt kvartaletog din siste.

Og i dine siste timer spilte jeg musikk for deg.
Bare noen timer før du dro,
ga jeg deg én siste historie
du som en gang ga meg min første.
Et bilde av oss på en veranda,
musikken som spiller, solen som varmer ansiktene våre.
Du kunne ikke snakke lenger,
så jeg sang for deg, slik du en gang sang for meg.
Ingenting ble sagt. Ingenting trengtes.
Bare oss to.

Jeg kunne ikke lege blåmerkene dine.
Men jeg kunne blåse på dem, slik du pleide å gjøre for meg.
Og jeg kunne få deg til å føle deg trygg.

Jeg bærer med meg alt du lærte meg.
Og jeg skal føre det videre
din styrke, din mildhet, din urokkelige kjærlighet.

Det er slik jeg bærer deg med meg.
Det er slik jeg ærer deg.