Per var en stillfaren, forsiktig og vennlig mann hele sitt lange liv. Alltid tilgjengelig for å hjelpe til med noe man sto fast med. Alltid interessert. Nyskjerrig og kreativ. Huset på Stokka var fullt av alskens oppfinnelser og rare påfunn. Det som imponerte meg mest, nå de siste årene, var likevel hvor glad og takknemlig han var - for livet og mennesker som var der for han. “Jeg har det såå godt” sa han flere ganger. Dette til tross for at han hadde mistet sin kjære Anne Margrethe. Per er et eksempel til etterfølgelse. Heldig er den som kan forlate denne verden i en følelse av takknemlighet. Takk for alt det du var for oss, Per!

Bilde fra siste gang Onkel Per var på besøk på Brekke ❤️

Kjære Per
Det er vemodigt å si farvel.
Din omsorg og støtte var en klippe av trygghed og styrke.
Du og Anne Margrethe var en kilde til rikdom og glede for hele familien min.

Vi husker ditt lyse sinn,
din nesten barnlige evne til glede,
din nysgjerrighed, oppfinnsomhet,
og din tiltro til superlim.
Vi husker din urokkelige optimisme,
og evnen til å se det gode i alle.

Frem for alt vil jeg huske din egen oppskrift på et godt liv:
Takknemmlighet. Hver eneste dag.

Takk for all rikdom og glede du plantet i mitt liv.
Det lyser fred fra ditt minne.

Sender varme tanker til familie og venner i denne svære stund ❤️

Tusen takk for alle gode minner . Tante Lete og Onkel Per var med paa alle vaare familie festligheter og vil alltid bli husket av all oss Brekke barn og barnebarn. Hvil i fred Onkel Per.

Kjære onkel,

Å ta farvel med deg kjennest umogleg.
Du var ein av dei sjeldne som aldri vart vaksen,
som lo som eit barn
og fann glede i alt livet baud på.

Du såg på verda med eit evig undrande blikk —
som om kvar dag var den første.
Ei stein, eit blad, eit lysglimt mellom trea…
alt vart til skatt i hendene dine.

Du sa ikkje alltid så mykje,
men stilla di gav ro,
som ein mild vind etter regnet.
Med deg vart alt enkelt att — ekte, levande.

No græt naturen stille over at du er borte,
men eg veit ho tek imot deg som sin eigen.
Du har vendt tilbake til skogen du elska,
til vinden, til lyset, til freden.

Takk for latteren din, for godleiken, for det reine hjartet ditt.
Du vil alltid vere den evige, nysgjerrige guten,
med augo opne for alt som er vakkert.

Farvel, kjære onkel,
må sjela di framleis undre seg,
der himmelen møter åsane.

Per og Anne Margrethe har vært våre familievenner, husvenner, ferievenner og hjertevenner fra vi flyttet til Stavanger i 1964. Når vi nå har tatt avskjed med dem begge, er vi fyllt av takk for hva de har vist oss av tro, håp og kjærlighet.

En god mann døde nå rundt Alle Helgen, mett av dage. Vi er mange som takker for hans liv og for alt han var for så mange av oss. For meg var han en trygg og stillfarende familievenn som var med i alle berg og dalbaner i vår familie, han og AM. Takk, kjære Per, jeg tror nesten du betydde mer enn du var klar over selv.