Du var/ er/ blir en solstråle, når du smilte ril en mennesker så strålte du og smitte med ditt fine smil. Jeg ble berørt av deg selv om vi trengte ikke setter ord på ting.Rett og slett du satt dine dype varme spur som jeg kommer aldri til å glemmer. Til pårørende min dypeste kondolanse. Ghenet

Min kjære mamma,
Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal finne ord som kan beskrive hvor mye du har betydd for meg. Men én ting vet jeg: Jeg har alltid kalt deg mamma, og det vil jeg fortsette å gjøre i hjertet mitt.

Da jeg kom til Norge for 16 år siden, var livet mitt veldig annerledes. Jeg var en ung alenemor med en liten baby, langt borte fra familien min og uten noen nær familie her i Norge. Jeg og du bodde i samme hus, du og barna dine i første etasje, og jeg og den lille babyen min i andre etasje.
Vi kunne ikke hverandres språk. Likevel klarte du å forstå meg på en måte som ikke alltid trenger ord.
Du så meg, du så når jeg var alene. Du så når jeg var trist. Og når du så at jeg ikke var så blid, møtte du meg med det varme smilet ditt. Du inviterte meg inn til deg, og litt etter litt fikk du meg til å føle at jeg hadde noen her i Norge.

Du fortalte meg at du var mamma til de tre jenter, som jeg gikk på skole med, og du viste meg at jeg også kunne se på deg som en mamma. Kanskje visste du ikke da hvor mye de ordene betydde for meg. Men jeg husker dem. Jeg kommer aldri til å glemme dem.

Du ga meg mat når jeg var sulten. Du ga meg omsorg når jeg trengte det. Du åpnet hjemmet ditt og hjertet ditt for meg og barnet mitt. Og du var så glad i datteren min. Du kunne bruke time etter time på å leke med henne. Du viste henne kjærlighet og omsorg, og du glemte henne aldri. Det er en gave jeg kommer til å bære med meg resten av livet.

Det som gjør mest vondt nå, er at jeg aldri får den varme klemmen din igjen. Aldri får se det gode smilet ditt når vi møtes. Aldri får høre stemmen din eller sitte sammen med deg slik vi gjorde før. Men samtidig er jeg så utrolig takknemlig.
Takknemlig for at akkurat du kom inn i livet mitt da jeg trengte det som mest. Takknemlig for alle klemmene, smilene, måltidene, samtalene og de små øyeblikkene som kanskje virket helt vanlige, men som betydde så mye for meg da.

Du var ikke bare en nabo. Du var ikke bare mammaen til noen jeg kjente. Du ble min mamma her i Norge. Og selv om vi ikke hadde samme språk, snakket hjertene våre sammen.

Jeg kommer aldri til å glemme godheten din. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du fikk meg til å føle meg mindre alene. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan du tok imot meg og barnet mitt med åpne armer.

Kjære mamma, takk for at du så meg da jeg trengte noen som så meg. Takk for at du ga meg kjærlighet da jeg var langt borte fra min egen familie. Takk for at du var der.

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg én siste klem og si dette til deg ansikt til ansikt:

Tusen, tusen takk for alt.
Takk for at du var mammaen min.
Jeg er så utrolig glad i deg.
Jeg kommer til å savne deg mer enn ord kan beskrive.

Hvil i fred, kjære mamma.
Du vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg glemmer deg aldri. ❤️

En smilende og komfortabel menneske å være med. En vennlig « tante» i mine øyne, som er mor til mine gode venninner. Jeg kommer til å savne deg meget. Måtte du hvile i fred hos GUD og i hans rike. Amen.

Lun Nu​ရေး စိတ်ချလက်ချသွား​, ​အေးချမ်း​သာယာစွာ​​နားနေတော့နော်။